GJENLYD
av Thea Borring Lande
Se kort videopresentasjon av forestillingen. Trykk gjerne på fullskjermmodus:
En melankolsk og leken, liten forestilling,
et møte mellom teater og musikk.
Forestillingen hadde premiere i 2012,
og tre åpne forestillinger ble spilt på Nesodden og Hovedøya.
"Gjenlyd" ble gjenopptatt i 2015, og ble spilt på Fortellerfestivalen (Dramatikkens hus),
og på Kulturisten (Hellviktangen).
Video er filmet av Stine Marie Aas Grumheden.
En detektivhistorie
Alt har en historie. Objekter og mennesker.
Min fiolin er tohundre år gammel. I 2008 startet min reise over flere år for å finne ut mer om historien dens. I Wroclaw, Polen (tidl. Breslau, Tyskland) lette jeg etter den forrige som spilte på fiolinen: Adi Silber, tysk jøde. Han forsvant sporløst i 1943.
Reisene til Wroclaw førte meg i neste omgang til Tyskland og Markneukirchen, en bitteliten landsby i ingenmannsland på grensa til Tsjekkia. Nesten annenhver innbygger her lager instrumenter, og slik har det vært siden landsbyen oppsto på 1700-tallet. Fiolinen min er bygget i Markneukirchen. Jeg prøvde å finne ut hvem fiolinmakeren var.
”Gjenlyd” er bygget opp rundt denne reisen, og er en personlig fortelling om hva man gjør når man plutselig mister sin stemme, når man ikke lenger klarer å spille.
Hvordan kan man akseptere at ting blir som de blir?
Foto: Ann-Turi Ford
Bakgrunnsbilde og alle foto nedenfor er tatt av scenograf Stine Grumheden
En leken utforskning
På scenen møter vi Karl Flyman, Jo Berger Myhre og Thea Borring Lande. Teksten, fortellingen, er rammeverket i trioens utforskning og improvisasjon med rom, objekter og lyder.
Scenografien av Stine Marie Aas Grumheden består av:
lange snorer som strekker seg på kryss og tvers gjennom rommet, noen minipaller i tre, autentiske rekvisitter fra researcharbeidet og uferdige trestykker fra fiolinmakerens verksted. Scenografien tilpasses hvert enkelt spillested, og utformes på nytt ved hver forestilling.
Musikken er live og akkustiskbasert, med lyd, toner og melodier fra fiolinen, kontrabassen og de oppmikkede snorene som fungerer som strenger – samt opptak av de samme to instrumentene, bearbeidet elektronisk av komponisten.
Aktuelle spillerom er enten blackboxer, eller utradisjonelle, nesten uegnede scenerom, som fungerer på tross av forholdene og relaterer oss til den fysiske verden. Ujevnheter, overraskelser og elementer som bryter illusjonen, tvinger oss til å være her og nå, både som publikummere og utøvere. Fokus kan bli enda sterkere når man velger det selv.
Når får man det som man vil?
Forestillingen omhandler perfeksjonisme, men forsøker ikke selv å være perfekt.
Den er skjør, men upretensiøs; melankolsk, men leken; oppriktig, men med et skjevt blikk på seg selv.
Man kan ikke kontrollere verden. Men man kan undersøke den, og man kan gå videre.
Forestillingen er støttet av Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Ung Tiltakslyst og Fond for frilansere.
Plakat fra forestillingen 2012
Tilbakemeldinger fra publikum etter gjenopptakelsen på Fortellerfestivalen juni 15:
"Gjenlyd er en nydelig liten forestilling om å jakte på sitt eget uttrykk, sin egen stemme - eller egentlig om å finne seg selv."
Svein Tindberg
"dette burde flere få se! Dere var et av høydepunktene for meg under festivalen."
Anette Sandvær Thorbjørnsen
"Tusen takk for kjempefin forestilling! Vi fikk umiddelbart behov for å snakke om den da dere var ferdige, og lenge blei vi sittende å snakke om den spenstige måten dere brukte rommet og rekvisittene på, fortellingen som blei fortalt med ord, kropp, musikk, tomrom, trebiter, strenger, m.m. Vi likte godt at fortellingen ga godt rom for oss til å fylle inn, den var åpen på mange vis. Du har en nydelig henvendelse til publikum Thea! Denne bør flere få se!"
Tjodun Felland
